Pistolskyting

Skytejournal

En skytejournal eller dagbok er nyttig å ha for å kunne se om man blir en bedre eller dårligere skytter over tid. Det gjør det også mulig å se over tid hva man er god på og hva man bør trene mere på. Dessuten er det gøy og kunne gå tilbake og se hvordan man har gjort det på stevner og trening tidligere. Denne siden inneholder det du trenger for å lage deg din egen skytejournal. Filene er på PDF format og er laget slik at hvis du skriver de ut dobbeltsidig på på A4-format så vil du kunne brette arkene i to og lage huller med en hullmaskin og sette det hele inn i en A5 perm. Deretter er det bare å skrive ut flere ark etthvert som man trenger det. Resultatkortene brukes for å føre inn resultater mens du skyter. Det er ikke laget noen statistikkside for feltskyting da løypene er ulike fra gang til gang, og poengsummene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Dersom du ikke fører en separat aktivitetslogg, bør du få skyteleder, stevneansvarlig, treningsansvarlig (eller andre ansvarlige) til å signere journalen etter trening/stevne. Politidirektoratet har nemlig i ajourføring av samlerundskriv G-126/92 24. april 2002 fastsatt krav om aktivitet for å inneha våpen, og koblet aktiviteten opp mot hvor mange våpen man kan inneha. Felt (pdf) Hurtig (pdf) Metall (pdf) Resultat (pdf) Seriepokalen (pdf) Silhuett (pdf) Standard (pdf) Svartkrutt (pdf) VM...

Aktivitetslogg

Politidirektoratet har i ajourføring av samlerundskriv G-126/92 24. april 2002 fastsatt krav om aktivitet for å inneha våpen, og koblet aktiviteten opp mot hvor mange våpen man kan inneha. Aktivitetsloggen under er et hjelpemiddel som er laget for at skytteren skal kunne dokumentere at myndighetenes krav og pålegg er oppfylt fra skytterens side. All type skyteaktivitet med pistol (inkl. luftpistol) og revolver som er på programmet til de av landets skytterforbund som den enkelte skytter er tilknyttet kan registreres, også tillitsverv/dugnad. Skyteleder, stevneansvarlig, treningsansvarlig (eller andre ansvarlige) signerer loggen etter trening/stevne. Ved egentrening signerer man selv, eller får en annen skytter til å signere. Loggen kan på forespørsel framlegges for politi eller andre myndigheter ved våpenerverv eller hvis det på annen måte blir behov for å dokumentere aktivitet. Skytteren er selv ansvarlig for å registrere og få attestert loggen. Den enkelte klubb eller forbund har ikke mulighet eller kapasitet til å kunne dokumentere dette for den enkelte skytter. For skyttere som er tilknyttet flere forbund (f.eks. NSF, NMF og NSU) kan det lønne seg å føre separate aktivitetslogger for å gjøre det enklere å se aktivitet innen det enklete forbundsområdet. Last ned Last ned aktivitetslogger her. Skriv ut 2-sidig (wrap på kortsiden), brett på midten og stift sammen sidene så får du en 8 siders logg. Aktivitetslogg...

Utstyr til pistolskyting

Øvelse gjør mester, sies det, og det stemmer også i aller høyeste grad innen skyting. Hvis man ikke behersker de grunnleggende teknikkene så hjelper det ikke med all verdens utstyr. Men det er unødvendig vanskelig å bli god hvis utstyret er for dårlig og ikke holder mål. Når man skyter er det viktig at man etter et skudd kan føle hvordan det gikk og hvor man traff, og så kikke på skiva og få bekreftet det man man følte. Man kan så gjøre de nødvendig korreksjoner for å treffe enda bedre og bli flinkere. Men hvis pistolen eller ammunisjonen sprer skuddene vilkårlig utover skiva selv når man gjør alt riktig så får man ikke den tilbakemeldingen man trenger for å bli bedre. Det er ganske enkelt ikke mulig å se om man gjør noe feil, og man får heller ikke bekreftet at det man gjør ting riktig. Det er ikke nødvendigvis slik at man må ha dyrt utstyr eller våpen, men man bør ha riktig utstyr som passer en selv. Mennesker er ulikt bygd med ulik størrelse på hender og lengde på fingre osv. så man må prøve seg frem for å finne en pistol og utstyr som passer en...

Pistolskyting som hobby og idrett

Pistolskyting er en flott hobby og idrett for menn og kvinner i alle aldre, der man kan møte andre med samme interesse som en selv. Noen er med fordi de synes det er gøy å skyte på blink, mens andre liker å konkurrere med andre og seg selv. I konkurranser blir skytterne delt inn i klasser slik at alle kan konkurrere med andre skyttere på sitt eget nivå. Pistolskyting er en idrett og hobby du kan ha hele livet. Av: Ronny A. Nilsen Historikk Skyting mot skive er en idrett med svært lange tradisjoner i Norge. Bergenserne var først ute med å organisere skytesporten her i landet. Det Bergenske Skydeselskap ble stiftet i 1769. I Oslo ble Kristian Augusts Venner først stiftet i 1810. I 1861 ble forgjengeren til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité stiftet, nemlig Centralforeningen for Utbredelse av Legemsøvelser og Vaabenbrug, stiftet. Det er viktig å legge merke til at skyting er en av de idrettene som først ble organisert og kom med i den organiserte idretten i Norge. Konkurranse Pistolskyting er en konkurranseidrett der man kan konkurrere på alle nivåer fra å prøve å slå sin egen «pers» til å være med i et VM. Mellom disse to ytterpunktene så kan man konkurrere i klubbmesterskap, åpne stevner, distrikstsmesterskap og norgesmesterskap. Det finnes mange ulike former for konkurranser innen pistolskyting, så de fleste kan finne noe de synes er gøy. Den konkurranseformen som vel trekker flest deltagere i Norge i dag er nok feltpistol og spesialfelt i regi av NSF.  Miljø Skyttermiljøet er et miljø der du møter hyggelige mennesker som er glødende opptatt av sin hobby...

Håndvåpenkalibre

Dette er en liste over en del av de kalibrene som brukes i håndvåpen. For hvert kaliber er det laget en tabell med noen data for hver kaliber. Dette er ting som kulevekt, dimmensjon og utgangshastighet for kaliberet. Disse tallene er bare ment som et hint om hvordan de ulike kalibrene er i forhold til hverandre og dekker selvsagt ikke hele det spektre som finnes for alle kalibre med hensyn på valg av kulevekter, utgangshastigheter osv.     Ikke bruk disse tallene som utgangspunkt for lading av ammunisjon! Dette er kun ment som en informativ oversikt over de kalibrene som brukes i håndvåpen.      Kaliber Synonym Kulediameter Kulevekt Hastighet Revolver Pistol 22 Short   5.6 mm 7-11 gr 250 m/s Ja Ja   Kaliber Synonym Kulediameter Kulevekt Hastighet Revolver Pistol 22 Long Rifle 22 LR 5.6 mm 7-11 gr 350 m/s Ja Ja   Kaliber Synonym Kulediameter Kulevekt Hastighet Revolver Pistol 22 Magnum   5.6 mm gr m/s Ja     Kaliber Synonym Kulediameter Kulevekt Hastighet Revolver Pistol 25 ACP 6.35mm Browning 6.35 mm gr m/s   Ja   Kaliber Synonym Kulediameter Kulevekt Hastighet Revolver Pistol 30 Luger 7.65mm Parabellum 7.65 mm gr m/s   Ja   Kaliber Synonym Kulediameter Kulevekt Hastighet Revolver Pistol 7.62mm Tokarev 7.62x25mm 7.62 mm gr m/s   Ja   Kaliber Synonym Kulediameter Kulevekt Hastighet Revolver Pistol 30 Mauser 7.63mm Mauser 7.63 mm gr m/s   Ja   Kaliber Synonym Kulediameter Kulevekt Hastighet Revolver Pistol 32 S&W 32 Smith & Wesson 7.65 mm gr m/s Ja Ja1   Kaliber Synonym Kulediameter Kulevekt Hastighet Revolver Pistol 32 H&R Magnum   7.65 mm gr m/s Ja  ...

Skytereglement pistol

Dette skytereglement gjelder for all skyting i regi av Bærum Pistolklubb, både ved organisert trening og når man driver egentrening på banene. Generelt All skyting på pistolbanen skal foregå etter nedenstående regler og forøvrig på den måte som klubben bestemmer. Det er strengt forbudt å skyte med våpen eller ammunisjon som kan være farlig for andres eller egen sikkerhet. Geværskyting er ikke tillatt. Heller ikke skyting med maskinpistol. Det er bare medlemmer av skytterlag som har tillatelse til å benytte banen. Skyting skal foregå i de stillinger og etter de programmer og regler som er angitt i reglementet. Skyting mot blikkbokser, tomflasker etc., eller gjenstander som kastes opp i luften er strengt forbudt. Personer som ikke overholder reglene vil bli borvist fra banen. I grovere tilfeller vil forholdet bli anmeldt. Husk sikker bakgrunn! Sikkerhetsregler 1. Det er forbudt å røre andres våpen uten eiers samtykke. 2. Ta aldri i et våpen uten straks å forsikre deg om det sitter en patron i kammer eller magasin. 3. Du skal alltid behandle et våpen som om det var ladd. 4. Rett aldri et våpen mot noen. 5. Våpenet skal ikke røres så lenge det finnes folk foran standplass. 6. Når våpenet er ladd skal munningen holdes ned mot bakken og i retning framover mot skivene. 7. Lading og fylling av magasin skal bare foretas på standplass. Ladde våpen må aldri medtas utenfor standplass. 8. Når skytteren forlater sin plass ved skytebenken. skal magasinet være tatt ut og sluttstykket trukket tilbake. Ved revolver; hanen nedspent og sylinderen vridd ut. Når skytingen er ferdig, skal en alltid forvisse seg om at både kammer...

Skyteteknikk

Skyteteknikk

Under er en serie artikler som tar for seg noen av de ulike momentene som må beherskes for å bli en god skytter. Det er her i første rekke snakk om presisjonskyting, som man som regel bør beherske før man kan bli god i andre former for skyting. Av: Ronny A. Nilsen Skytestilling For å lykkes best mulig må skyttere utvikle en stilling der kropp/pistol oppnår støtst mulig grad av ro. Korrekt grep Riktig grep er viktig da det gir maksimal kontroll over våpenet og setter skytteren istand til å foreta avtrekk samtidig som det korrekte siktebildet opprettholdes. Sikting Korrekt siktebildet og sikting er helt nødvendig for å kunne treffe noe som helst med pistol. Avtrekk Det viktigste i pistolteknikken er å kunne kontrolere selve avfyringen. Selv om alt annen gjøres perfekt, er det verdiløst hvis selve avfyringen gjøres feil. Pusteteknikk Riktig bruk av pusten er også et moment i skyting. Konsentrasjon Konsentrasjon er en vikig del av det å skyte et godt skudd. Stimuli Inntak av ulike stoffer kan påvirke ens evner negativt. Treffbilder En tabellen som viser hvordan et treffbildene kan se ut når skytteren gjør en systematisk...

Treffbilder

Tabellen under viser hvordan et treffbildene kan se ut når skytteren gjør en skytefeil. Av: Ronny A. Nilsen Skyttere som skyter med venstre hånd vil få et skytebildet som er speilvent av det som er i tabellen under.   Skytebildet Feil begått av skyter Skytebildet Feil begått av skyter   Møter skuddet med håndbaken. Tommelfeil. Tommelfingeren presser for hardt mot våpnet. Avtrekk med hele hånden. Variabelt grep. Ser ikke på siktet. Klassisk napp. Pekefinger for langt inne. Skjev bevegelse. Redd for rekyl og trekker seg. Slipper avtrekker for tidlig. Demper rekylen ved å trekke våpnet ned. Håndledd. Siktefeil (korn/skur) og/eller svak hånd/arm. Gjennomfører ikke. Tar for raskt ned. Stillingsfeil. Pekevinkel/fotstilling.   Møter rekylen i...

Stimuli

Man bør ikke spise store måltider de 1-2 timene før skyting. Av: Anne Gundersen Mat Man bør ikke spise store måltider de 1-2 timene før skyting. Førdøyelsesarbeidet pågår i flere timer, og dette innebærer bl.a. øket blodtilførsel til magen og hjernen får mindre blod. Dessuten øker pulsen og dette er uheldig for skytingen. Kaffe/te/tobakk Kaffe, te og tobakk har en stimulerende virkning på hjerte og muskler. Etter ca. 1 time intrer en muskelvibrasjon og en uro i kroppen som øker 4-5 timer etter inntak. Man bør med andre ord unngå disse stoffene i forbindelse med skyting. Alkohol, narkotika og doping Alkohol nedsetter koordinasjonsevnen. Presisjons- og vurderingsevnen blir nedsatt. Alkohol er forbudt på alle skytebaner. Misbruk medfører bortvisning fra banen. Narkotika av alle slag har en ødeleggende virkning på kroppen, det er forbudt å bruke og å være i besittelse av og skal naturligvis aldri forekomme blant skyttere. I konkurranse-sammenheng er narkotika og doping forbudt i skyting som i all annen idrett. Spesielle dopingprøver blir tatt ved større konkuranser, og evt. misbruk medfører diskvalifikasjon for kortere eller lengre perioder. Se NIFs dopinghefte for en oversikt over alt som gjelder doping både for skyting og all annen idrett. En komplett liste over ulovlige dopingmidler finner du på NIFs...

Konsentrasjon

Start med å planlegge hele skuddsekvensen. Se for deg blinken med treff i tieren. Av: Anne Gundersen – Innta korrekt skytestilling og ta riktig grep. – Tenk pusteteknikk, løft armen og fokusér på siktene. Når siktebildet er korrekt, skal du øke trykket på avtrekksfingeren. Skuddet SKAL komme som en overraskelse! – Når skuddet er avfyrt, holder du fortsatt fokus på siktene mens avtrekkeren fremdeles holdes inne. Etter noen sekunder senker du våpnet rolig ned igjen. – Går det for lang tid før skuddet kommer, tar du våpnet ned uten å skyte, og starter om igjen. – Mange er flinke til å passe på å holde siktebildet riktig i åpningsfasen, men etterhvert som sekundene går og det nærmer seg skuddøyeblikket, glipper ofte konsentrasjonen om siktene fordi skytteren tenker mer på avtrekksbevegelsen. Dersom man begynner å tenke «nå må jeg snart trekke av», taper man sammtidig evnen til å gjennomføre den intense konsentrasjonen om siktebildet som kreves. – Selv om avtrekket er perfekt, vil skuddet bli dårlig dersom konsentrasjonen om siktebildet ikke opprettholdes. – Skuddets presisjon er direkte proposjonalt med skytterens evne til å konsentrere seg om...

Pusteteknikk

En normal pustesyklus tar som regel 4-5 sekunder. Den består av ca. 1.5 sekunder innpust, ca. 1.5-2 sekunder utpust og ca. 1 sekunds pause. I den korte pausen er indre organer og kroppsdeler avspent, i ro og best egnet for skyting. Av: Anne Gundersen Denne pausen blir ved sikting of avfyring forlenget til ca. 6-10 skunder. Normal pustesyklus Pustesyklus ved skyting. Maskimal tid til sikting og avfyring etter siste inn/utpust er ca. 6-10 sekunder, så hold ikke pusten for lenge. Det er viktig at pusten flyter jevnt og at en ikke sikter så lenge at det oppstår oksygenmangel i lungene. Hvis så er tillfelle vil en hurtig merke: – Konsentrasjonssvikt – Dårligere syn – Koordinasjonsproblemer Før en hever våpnet tas noen dypere inn/ut åndedrag enn normalt. Hev våpnet samtidig med at en puster inn. Slipp nå så mye luft ut at trykket i lungene og i rommet er omtrent likt. Avgi skuddet, slipp resten av luften ut og pust...

Avtrekk

Det viktigste i pistolteknikken er å kunne kontrolere selve avfyringen. Selv om alt annen gjøres perfekt, er det verdiløst hvis selve avfyringen gjøres feil. Av: Anne Gundersen Skuddet skal uløses som et svar på en impuls, som er det perfekte siktebildet. Avtrekket skal gjennomføres ved en gradvis okning av presset mot avtrekkeren. Dette skal foregå i en jevn og rolig bevegelse rett bakover. Tenk på et punkt midt inne i håndflaten og beveg avtrekksfingeren mot dette punktet. Øk trykket jevnt og rolig slik at skuddet kommer som en overraskelse. Avtrekkeren skal holdes inne i et par sekunder etter at skuddet er avfyrt. Dette kalles å «gjennomføre» skuddet. Avtrekk Hvis skuddet ikke ar avfyrt innen 6-8 sekunder, senkes våpnet og man starter forfra. Tid for...

Sikting

Kornet skal ligge midt i skuret med like mye luft på hver side av kornet. Høyden på kornet og skuret skal være den samme. Av: Anne Gundersen Skiven skal fortone seg uklar, mens kornet skal være skarpt! Siktemiddelet skal ligge under det svarte på skiven. Dette kalles å sikte «rullende». Sikteområdet bør ligge i femmer- eller sekserringen under svarten. Baksiktet justeres slik at skuddet treffer tieren. Det beste er å holde begge øyne åpne, men hvis dette er vanskelig bør man dekke til det ene øyet med en hvit lapp. Hvis man kniper igjen det ene øyet strammes musklene i ansiktet, og dessuten vil pupillen på sikteøyet utvide seg. Dette vil igjen påvirke dybdeskarpheten. Kornet i gal posisjon. Siktemidler er i feil posisjon i forhold til siktepunkt. Husk alltid å ha fokus på kornet FØR, UNDER og ETTER...

Korrekt grep

Riktig grep gir maksimal kontroll over våpenet og setter skytteren istand til å foreta avtrekk samtidig med at det korrekte siktebildet opprettholdes.  Av: Anne Gundersen – Våpnet plasseres godt inne i hånden. – Tommelen og lillefinger skal ikke klemme rundt skjeftet. – Klem rundt skjeftet med langfinger og ringfinger og press våpnet inn i hånden. Avtrekksfinger skal ligge parallelt med pistoløpet. – Plassér midten av pekefingerens ytterste ledd på avtrekkeren. – Øvrige deler av pekefingeren skal ikke berøre skjeftet. – Grepet skal være fast, men ikke krampaktig. – Grepet skal være likt fra skudd til skudd. Riktig grep gir korrekt siktebilde umiddelbart etter skuddløsning uten spesielle justeringer fra skytterens side. Styrken i grepet må være tilstrekkelig for å forhindre at våpnet glir eller at grepet må endres under skyting. Stor spredning ved presisjonsskyting kan være forårsaket av at grepet er for krampaktig, prøv å løsne litt på grepsstyrken og se om det hjelper. Grepets styrke må holdes konstant fra skudd til skudd. Variasjon i grepsstyrken medfører garantert større spredning i skuddbildet. I avfyringsfasen vil enhver forandring i grepsstyrken ha negativ innflytelse på siktebildet. Grepet skal være behagelig, selv etter langvarig skyting. Er det ubehagelig fører det til krampe og muskeltretthet. For mye kraft i lillefingeren fører til at munningen senkes og man får lave skudd på skiven. For hardt press på ytterste tommelfingerledd medfører at skuddet forskyves i sideretning. Ta tørravtrekk med riktig grep og hold hele tiden et skarpt øye med kornet. Beveger dette seg i avtrekksøyeblikket, må avtrekksfingerens posisjon justeres. Fortsett tørrtreningen til avtrekket kan gjennomføres uten at kornet beveger seg. Ved festing av grepet: Ikke korriger...

Skytestilling

Skytteren må utvikle en stilling der kropp/pistol oppnår støtst mulig grad av ro. Muskulaturen brukes kun som stabilisator slik at en ikke belaster eller spenner muskulaturen unødig. Av: Anne Gundersen 1. Stå med en vinkel på 45 grader vendt mot skiven. 2. Føttene i normal hvilestilling, avstand mellom føttende som tilsvarer ca. skulderbredden. 3. Tyngden skal være likt fordetl på begge bein. 4. Hodet rett mot skiven, øynene skal se rett fram. 5. Putt ledig hånd i lommen, eller hekt den fast i beltet eller lignende. 6. Skuldre skal være avslappet og senket. 7. Mage og setemuskler avslappet. 8. Skytearm strak, håndledd og albu avstivet. 9. Lett tyngdepunktjustering bakover når pistolen løftes, for å kompensere for vekt av løftet arm med våpen. Skytestilling Pekevinkel Begynn i ca. 45 grader mot skiven. Lukk øynene og finn en stilling med god balanse. Stå avslappet og hev skytearmen opp etter den linjen som faller naturlig. Vri hodet mot skytehånden og vri håndleddet i stilling. Åpne øynene og se hvor hånden er i forhold til skiven. Bruk små forflytninger med føttene (start med bakre fot) til du ser at armen er i riktig posisjon i forhold til skiven. Juster aldri vinkelen med armen! Gjenta prosedyren fra pkt. 2 og se om det stemmer bedre nå. Gjenta med våpen. Når du har funnet korrekt vinkel, kritter du rundt foten. Skytevinkel A. Feil skytestilling i forhold til skiven. Armen vil da flytte seg mot en stilling som kjennes naturlig og resultatet er et treffbildet utenfor midten. B. Rett opp skytestillingen din som beskrevet over. Beveg alltid hele kroppen og ikke bare...